Hva gjør en bra dag til en bra dag?

Jeg legger med med en fornøyd følelse. Nesten lettet er jeg. "Puh, jeg kom meg gjennom enda en dag. Bare fredag igjen nå, så er jeg i mål med enda en uke." Når jeg i tillegg har klart å komme meg gjennom kvelden i dag, ved å sosialisere meg med folk jeg ikke kjenner så godt, og fortsatt være til stedet i det jeg gjør uten at tankene spiser meg opp, er det en dobbel-glad Elise. Jeg mestrer. Litt etter litt. Steg for steg. Singstar er jo kjempegøy, og når man i tilegg finner en person som kan rappe "Superbass" av Nicki Minaj like fort som deg, vet man at man er på riktig sted. Folk er hyggelige. Det smitter. De gjør meg tilfreds. De snakker til meg. De ønsker å ha meg med. Virker det som. Hvorfor skulle de ikke ønske det? Spørr du kanskje. Ikke vet jeg. Men spilles en sang på radioen 40 ganger daglig, vil du til slutt begynne å like den, eller ihvertfall synge med og huske teksten. Det samme er det med tanker. Tenker du en tanke ofte nok, blir den sittenede. Den graver seg inn i hodet ditt og krever å bli oppfattet som sann. Men ikke i kveld. Ikke helt iallefall. Når veninnen din i tillgegg kjører deg hjem, og stopper på McDonalds på veien, føles det ut som om jeg har vunnet livet. En liten endring i rutinen min er alt som skal til. Jeg er så glad.

I morgen skjer en ny dag (tror kanskje gleden da vil bli mer soffa og film og en egenpartyfaktor på over 1000)