Reset/restart

Kaffen min er kald, men jeg drikker den

Jeg drømmer om å være en jente med langt blondt hår, som snurrer alle rundt lillefingeren 

Den eneste jeg har rundt lillefingeren er den imaginære naboen som ser på meg mens jeg tar på meg selv ved vinduet i stua

Ikke åpenlyst, men akkurat sånn at jeg ikke vet om noen kanskje kan se det

Ville det ikke vært fælt hvis noen så dette, tenker jeg

Men jeg flytter meg ikke
- Mai, 2019

Jeg har spist litt for mye godteri og ligger på sofaen, utslitt etter dagen, og ser på The Handmaids Tale. Jeg tenker at jeg kanskje skal gjøre litt lekser, bare for å føle meg litt produktiv, for å gjøre litt ekstra. Jeg er flink, men er jeg flink nok? Jeg er flink nok. 

Jeg går ut med F. Lager middag. Taylor Swifts nye album er på repeat, jeg danser rundt på kjøkkenet mens jeg lager mat. Jeg føler meg fri, mer fri enn på lang tid. Og jeg som alltid syns mine egne ord blir overfladiske og dumme når jeg har det fint. Men å danse rundt på kjøkkenet er det jeg trenger. Musikken gjør at jeg trer inn i en virkelighet som er like dramatisk som jeg noen ganger føler meg.

Jeg prøver å meditere hver morgen, for å sjekke inn med kroppen, sjekke inn med pusten, sjekke inn med meg selv. Jeg prøver å begrense tiden jeg bruker på å scrolle på instagram, for jeg vet at det ikke har en positiv innvirkning på meg. Jeg blir påvirket, sånn er det. Jeg blir påvirket av å gå ut på gaten og se andre mennesker, selvfølgelig blir jeg påvirket av instagram. Jeg prøver å sortere, prøver å vanne plantene mine, prøver å gå litt lenger turer. Jeg prøver.

Jeg har mye uforløst energi. Energi jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av, som bare ligger der inne i kroppen, som jeg må gå og kjenne på, og noen ganger vet jeg ikke om jeg vil løpe eller sette meg på fortauet og skrike. Noen ganger kan jeg ikke kjenne om jeg vil le eller gråte. De to ligger nær hverandre, men er likevel to forskjellige uttrykk.

Skolen har begynt. Jeg har hatt alle klassene min nå, fransk, historie og samfunnsfag. Jeg trives godt etter én uke. Jeg kan trives i noen måneder. 

"Du kan trives i noen måneder", sier jeg til meg selv. 

Både i gruppen og å skulle jobbe alene. Jeg føler alltid at jeg kan konsentrere meg litt bedre alene enn når jeg er sammen med andre, men det finnes selvfølgelig både bra og dårlige sider ved begge deler. Det er bra å bli kjent med folk så du kan føle deg trygg, tenker jeg. Jeg sier til meg selv at dette er bra. Det er bra at du gjør dette. Det er bra.

Jeg ville sendt dette innlegget til T hvis jeg fortsatt så henne. Og hun ville lest det. Jeg savner T. Men jeg vet at det er best å ikke se henne igjen. 

Høstens ønsker/mål:

- Se franske filmer (Jean-Luc Godard står høyt på listen)

- Drikke kaffe en kald soldag på kaféen i Frognerparken, med et pledd rundt meg.
- Nå karaktermålene mine.

- Reise bort en helg til London.

- Lage masse god mat.

- Behandle kroppen min med omsorg.

- Mer yoga, mer meditasjon.

Vi snakkes :)