Glooming and super fine feelings
Siden sist.
Han vil at jeg skal kunne stå i hva jeg føler og ikke gjemme det bort. Og det er jo fint. Om bare kroppen min hadde skjønt like mye som hodet gjør. Jeg tar meg selv stadig i å tenke istedenfor for å føle. Intellektualiserer.
Uke 15
Også blir det litt bedre. Det blir lørdag. Jeg tror ikke jeg kan gå ut, for jeg har tenkt for mye på at jeg kommer til å føle meg ensom hvis jeg gjør det, jeg har tenkt meg redd, tenkt meg ned. Jeg orker ikke være inne lenger. Jeg tar en fjerdedel av en pille som skal hjelpe og går ut. Jeg føler meg bedre, litt etter litt. Verden sakker ned farten, og jeg kan gli inn. Om kroppen min har ekstremt lav toleranse eller om det er placebo vet jeg ikke. Kanskje litt begge deler. Jeg prøver klær. Jeg sprader rundt på Karl Johan and who is this person???? Vanskelige følelser who??? Ikke meg iallefall!! Jeg er en blomst i fullt utspring. Jeg er ikke den samme. Jeg føler meg bedre. Og litt overfladisk, for jeg vet jo så godt at det kan gå over like fort som det kom. Av og på. Men det føles godt. Jeg begraver meg i bøker på Norli og går gjennom alle delene av butikken. Jeg har all tid i verden. Du trenger ikke flere bøker, du trenger ikke flere bøker. Jeg kjøper to.
Jeg overgir meg. Innser at det å gå til T faktisk bare var en ting jeg gjorde på kortsikt. Og jeg har jo på en måte fått det til å slutte selv, gjennom å gi etter, og pushe så langt for å få henne til å ta avstand.
T2 har en veldig interresant måte å jobbe på. Han spør hele tiden: «Hvilken følelse ligger under der?»
«Og hvilken følelse kommer opp da?»
Han vil at jeg skal kunne stå i hva jeg føler og ikke gjemme det bort. Og det er jo fint. Om bare kroppen min hadde skjønt like mye som hodet gjør. Jeg tar meg selv stadig i å tenke istedenfor for å føle. Intellektualiserer.
Han har også en del interessante teorier om hvorfor jeg er som jeg er. Og han er rolig. Jeg hadde mye motstand bare fordi han er
en mann, og jeg helst ville snakke med en dame. Egentlig bare fordi jeg alltid kommer bedre overens med damer, og jeg alltid har følt at de forstår meg mer. Men det går overraskende bra så langt. Jeg savner T uansett. Men jeg har på følelsen av at hun kom inn i livet mitt for en grunn, og at jeg sikkert kommer til å se henne på ett sendte tidspunkt. Klisje. Whatever.
en mann, og jeg helst ville snakke med en dame. Egentlig bare fordi jeg alltid kommer bedre overens med damer, og jeg alltid har følt at de forstår meg mer. Men det går overraskende bra så langt. Jeg savner T uansett. Men jeg har på følelsen av at hun kom inn i livet mitt for en grunn, og at jeg sikkert kommer til å se henne på ett sendte tidspunkt. Klisje. Whatever.
❀
Uke 15
Jeg tror det går fint. Også gjør det ikke det. Også ligger jeg mye i senga selvom det er sol ute, og jeg hater solen, hater varmen, hater at jeg må ligge her og hate.
Jeg blir redd for å være for mye, spise for mye, finnes for mye. Også blir jeg redd for å bli for lite. Å forsvinne bort uten noe. Hva er mye av meg og hva er lite av meg? Det er vanskelig å gjøre meg selv fornøyd, når jeg ikke kommer til enighet.
Jeg blir redd for å være for mye, spise for mye, finnes for mye. Også blir jeg redd for å bli for lite. Å forsvinne bort uten noe. Hva er mye av meg og hva er lite av meg? Det er vanskelig å gjøre meg selv fornøyd, når jeg ikke kommer til enighet.
Også blir det litt bedre. Det blir lørdag. Jeg tror ikke jeg kan gå ut, for jeg har tenkt for mye på at jeg kommer til å føle meg ensom hvis jeg gjør det, jeg har tenkt meg redd, tenkt meg ned. Jeg orker ikke være inne lenger. Jeg tar en fjerdedel av en pille som skal hjelpe og går ut. Jeg føler meg bedre, litt etter litt. Verden sakker ned farten, og jeg kan gli inn. Om kroppen min har ekstremt lav toleranse eller om det er placebo vet jeg ikke. Kanskje litt begge deler. Jeg prøver klær. Jeg sprader rundt på Karl Johan and who is this person???? Vanskelige følelser who??? Ikke meg iallefall!! Jeg er en blomst i fullt utspring. Jeg er ikke den samme. Jeg føler meg bedre. Og litt overfladisk, for jeg vet jo så godt at det kan gå over like fort som det kom. Av og på. Men det føles godt. Jeg begraver meg i bøker på Norli og går gjennom alle delene av butikken. Jeg har all tid i verden. Du trenger ikke flere bøker, du trenger ikke flere bøker. Jeg kjøper to.
Jeg går til den lille parken rett ved leiligheten min og setter meg på en benk. Jeg har kjøpt te og is. Hun som solgte meg teen gav meg ett veldig stygt blikk, men jeg prøver å tenke at det handler mer om henne enn om meg. Jeg tror ikke helt på det.
Verdens beste is. Varm te. En interessant bok. Alt jeg mangler er en hund. Jeg har gått inn i en seriøs hundetranse. Tror jeg aldri har ønsket meg noe så mye, unntatt når jeg var i hestefasen min og spurte mamma om jeg kunne få en hest fem ganger om dagen. Jeg skal ha en hund. Jeg skal ha en hund, men den må være riktig.
Vet ikke om det er supermange som leser det jeg skriver, men hvis noen har noen idéer til hva jeg kan skrive om, eller noe du har lyst til å spørre meg om, hmu!! Jeg syns det er veldig hyggelig å skrive til dere uansett, whether ur a ghost or not.
So that's it for now.
Klem
Kommentarer
Legg inn en kommentar