:DD

Underbuksene mine? Nei, de har bilder av figurer fra sesam stasjon og The Muppet Show. 

Hvorfor snakker dere?

Hvorfor snakker jeg?

Det er krise, er det ikke? At vi ikke har snakket sammen på en stund? Hva har vi drevet med? Tenkt på hverandre? Sett for oss hva den andre har gjort? Det er rart hvordan stramt og sterkt bånd plutselig råtner, og begge faller langflate, for grunnen til at båndet har vært så stramt er jo at begge har stått og dratt i hver sin ende. Kanskje det var avslappet en gang. Jeg husker ikke. Vi har ikke snakket på noen dager.

☼

Mai skal bli flott, tenker jeg mens jeg studerer de hvite prikkene på leggen min. Flott. Morsom. Men sannheten er at det skjeldent skjer noe nytt. Men koser du deg ikke da, Elise? Jo. For vi kan alltid gjøre ting på nye måter. Det er det vi gjør. Vi danser i flere timer med strobelys, og drikker til vi blir svimmle og varmre. Det er ikke alltid nytt, men ting skjer forskjellig fra gang til gang. Det gjør godt. Vi har lov. Vi blir tilgitt. Vi blir tlgitt av alle de eldre som ser oss komme nedover gaten, i de røde buksene våre. Det er Mai. Vi er overvinnlige. Ikke på en brautende måte, men på den måten at vi vet at vi tar vare på hverandre. 

☼

Er ordene mine tomme? Er de like tomme som alt i mellom dem? Alle de små pausene. Mellom. Hvert. Ord. Og hvis det skulle vært færre pauser og jeg bare skulle skrevet ned alt jeg tenkte hele tiden så ville det vært mye værre å lese fordi jeg tenker så mye på alt og tankene bare gjentas og gjentas uansett hvordan menneske du er og er det i det hele tatt riktig å skrive dette kan noen svare meg på det hm jeg er ikke desperat jeg er ikke deprerat eller kanskje hm fordi nå høres det ut som jeg snakker uten stopp og hvis og hvis og hvis jeg setter punktum. Her. Så ville du tenkt: "Ah. Endelig."

Fantastisk. 

Jeg er rolig igjen.

Snakkes.